– Vi er vant til at maniske episoder varer i uker og måneder. Nå så vi en signifikant endring etter bare noen få dager, forteller forsker Elise Gjøtterud Henriksen.
OPPLEVDE RO: -Det tok ikke mer enn en to-tre minutter før jeg merket at hele verden dempet seg litt, sier Tuva Maria Martinussen, som er intervjuet av NRK etter at hun var med i forsøket med de orange brillene.
OPPLEVDE RO: -Det tok ikke mer enn en to-tre minutter før jeg merket at hele verden dempet seg litt, sier Tuva Maria Martinussen, som er intervjuet av NRK etter at hun var med i forsøket med de orange brillene.
NRKs vitenskapsprogram Schrødingers Katt har laget en reportasje om forskning gjort av Elise Gjøtterud Henriksen, psykiater ved Valen Sjukehus og stipendiat ved Universitet i Bergen.
– Av en grunn som vi ikke har oversikt over enda, er nok bipolare i manisk fase ekstra følsomme for blått lys. Det ser ut til at blått lys holder i gang den maniske episoden, sier Henriksen til NRK.
I undersøkelsen lot hun en gruppe pasienter bruke de oransje brillene fra seks om ettermiddagen til åtte om morgenen i en uke. En annen gruppe fikk blanke briller. Alle mottok vanlig behandling i tillegg. Etter bare tre dager var pasientene med oransje briller vesentlig mye bedre.
– Vi er vant til at maniske episoder varer i uker og måneder. Nå så vi en signifikant endring etter bare noen få dager, forteller Henriksen.
Henriksen peker på at det blå lyset er det som kommer og går sist av dagslyset. Etter hvert som vi sitter mer og mer foran skjermer innendørs, er det blå lyset også brakt inn med innendørs i større grad.
Til NRK forteller Henriksen at mange med bipolar lidelse eller alvorligere psykiske lidelser, selv er bevisst om at lyset påvirker, og av den grunn f.eks. bruker solbriller. Behandlingsstedene derimot, har sjelden lagt bevisst til rette for beskyttelse mot blått lys.
Dette kan det bli en endring på nå. Flere mener forskningsresultatene er interessante.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?