Vidar Bjørn, pensjonert lege og samfunnsmedisiner fra Tønsberg, har lang erfaring på RoP- feltet. Nå har han grepet pennen fatt og skrevet noen betraktninger.
Hans tekst «Hva er e vi driver med? Om RoP-lidelser, samfunnet og hjelpeapparatet» kan vekke ettertanke og inspirasjon, både for de som har jobbet lenge på feltet og de mer ferske. I teksten oppsummerer Bjørn tanker og erfaringer han har gjort seg rundt det tverrfaglige utviklingsarbeidet på RoP-området de siste årene.
I innledningen slår han fast han at dette er et felt som er preget av stor diskrepans mellom overordnet målsetning og dokumentert effekt.
Bjørn har i årenes løp hatt mange roller, og han har blant annet jobbet en del med undervisning og veiledning. Han har sett hvordan folks utdanning preger måten de tenke på, og at de i mindre grad er forberedt på hvor stor del av jobben som består av å samarbeide med andre fag og forvaltningsnivåer.
SPoR-prosjektet, som Bjørn ledet, handlet om akkurat dette. Målet var å sikre helhetlige, sammenhengende og kostnadseffektive pasientforløp og bedre brukeropplevd nytte av samlede behandlings- og rehabiliteringstiltak, når tjenesteytende enheter på begge nivå var involvert.
Teksten «Hva er e vi driver med? Om RoP-lidelser, samfunnet og hjelpeapparatet» er delt inn i tre deler. I den første: «Om RoP-pasienter og RoP-lidelser», kommer Bjørn med refleksjoner setter han blant annet søkelys på det han kaller tause hierarkier.
Han skriver at legeprofesjonen dominerer helsevesenet, slik at legers tenkemåte lett blir hele helsevesenets logikk. Han tror ikke det bare er av det gode.
Et av aspektene i den andre delen, «Om RoP-pasienter og hjelpeapparatet» handler om å kvalitetssikre kommunikasjon. Bjørn sammenligner sosialmedisinsk virksomhet med flybransjen. Han skriver at mange feilhendelser til sammen kan innebære dårlig ressursutnyttelse, og ha avgjørende uheldige konsekvenser for hjelpetrengende enkeltmennesker.
I den tredje delen, «Om å jobbe med RoP-pasienter», fabulerer Bjørn rundt koordinatorrollen i kommune og spesialisthelsetjeneste.
Han setter fingeren på flere utfordringer som dukket opp i arbeidet med SPoR-prosjektet og skriver blant annet av tverrfaglig arbeid kan sammenlignes med musikk. Det lyder vakrest hvis vi klarer å avstemme oss mot hverandre.
I den fjerde delen, «Om ledelse, iverksetting og endring» hevder Bjørn at psykososial rehabilitering ikke passer inn i en medisinsk logikk.
Han påpeker at RoP-lidelser må forstås og håndteres i en bred «somato-psyko-sosio-kulturell kontekst».
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
