De fleste av bekymringene våre er helt unyttige og ødeleggende. – Velg holdninger som er nyttige for livet ditt. De andre kan du sette på en sky, råder Ingvard Wilhelmsen.
HOLDNINGER: Jeg prøver å stimulere folk til å ta ansvar, der de kan ta ansvar. Det vi kan gjøre noe med er våre egne holdninger. Når det er nødvendig, må du velge nye holdninger, og så må du gå hjem og øve til de sitter, sier Wilhelmsen.
HOLDNINGER: Jeg prøver å stimulere folk til å ta ansvar, der de kan ta ansvar. Det vi kan gjøre noe med er våre egne holdninger. Når det er nødvendig, må du velge nye holdninger, og så må du gå hjem og øve til de sitter, sier Wilhelmsen.
Ingvard Wilhelmsen, professor emeritus ved Universitet i Bergen, var en av foredragsholderne.
Hensikten med konferansen er å gi RPH-teamene faglig inspirasjon og påfyll, men også å være en møtearena og et forum for erfaringsutveksling
100 deltakere, de fleste ansatte fra i overkant av 30 kommuner og bydeler som har - eller skal starte med Rask psykisk helsehjelp. (I alt 51 har (pr. oktober 2017) fått tilskudd fra Helsedirektoratet til oppstart av slikt tilbud.
Tema: Kognitiv terapi, menn og psykisk helse, diagnostikk og journalføring, arbeid og psykisk helse, arbeid med flyktninger, bruk og utvikling av utvikling av - e-læringsverktøy, samt unge i psykologisk behandling.
Arrangør: NAPHA på oppdrag fra Helsedirektoratet
– Det meste her i livet kan vi ikke gjøre noe med, aller minst fortiden, men hvordan vi forholder oss til det som skjer, bestemmer vi selv, sier lege og professor emeritus ved Universitet i Bergen, Ingvard Wilhelmsen.
Misjonen til «hovedattraksjonen» under første dag av nasjonal nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp på Gardermoen 12.-13. oktober 2017, er å stimulere folk til å ta ansvar for egne liv, på områdene der de faktisk har mulighet til å påvirke.
– Vi bruker altfor mye tid på unyttig tankevirksomhet. Det vi kan gjøre noe med er våre egne holdninger og handlinger. Velg holdninger som er nyttige for deg og hjelper deg å nå målene dine. Det er viktigere at de er nyttige, enn sanne, sier Wilhelmsen.
Wilhelmsen har jobbet med å endre menneskers holdninger i mange år.
– Det er ikke alltid folk selv er klar over hva slags holdninger de har. Da er første skritt å hjelpe dem til å se holdningene, sier mannen som blant annet er kjent for å ha drevet Norges eneste klinikk for hypokondere siden 1995.
– De fleste tankene vi tenker er bare tull. Suspekte. De kommer aldri til å skje i virkeligheten. Det er tenkte problemer de fleste går i terapi for, ikke faktiske. Inni hodene våre høres holdningene helt riktige ut, men når vi utfordres til å si dem høyt, blir mange umiddelbart klar over urimeligheten, forteller Wilhelmsen og illustrerer poenget med følgende utsagn fra terapirommet: Etter å ha satt ord på egne holdninger så damen på meg og sa: «Men dette høres jo helt sykt ut». Jeg var tilbøyelig til å være enig.
Ofte er spørsmål vi går rundt og grubler på enten umulige å svare på, eller svarbare kun i fremtiden. Når det gjelder alle katastrofetankene, pleier jeg å si: Sett dem på en sky. Av erfaring vet legen at noen liker det litt mer konkret:
– Da anbefaler jeg at man skriver tankene på en lapp, og putter den i en boks merket ”Livets spennende, men uforklarlige spørsmål”, forteller Wilhelmsen og legger til:
– En kar var ikke så begeistret for denne boksen. Han lurte på om han heller kunne putte lappene i konvolutter. Da måtte jeg tenke meg om. Det er tross alt jeg som er terapeuten, men ettersom det var en svært likandes kar sa jeg «Okay, det er greit at du bruker konvolutt», og siden har jeg gått over til å si: «Skriv lapper og putt det i boks eller konvolutt. Det er valgfritt.»
En forelesning med Wilhelmsen kunne vært skrevet ut på blå resept. Hvis det er riktig at en god latter forlenger livet, kommer uten tvil de rundt hundre deltakerne på nettverkssamlingen til å gjøre presset på pensjonskassa og gamlehjem enda større i fremtiden. Wilhelmsens resonnementer er fulle av humor, men varmen og omsorgen for pasientene drukner aldri i latterbølgene.
– Ta dem med angst for eksempel. Utrolig sjarmerende folk. Og så kreative de er. Kommer på spennende ting hele tiden. Du kommer ikke langt inn i en angst-tilstand, uten god fantasi. Utholdende er de og! Skal du komme langt inn, må du nemlig stå på, for du vil møte god motstand underveis. Jeg pleier å si at dersom du har det som trengs for å komme inn i en angst, så har du også alt som trengs for å komme ut igjen: Muligheten til å endre holdningene og utvikle nye.
Selv om de fleste ser på angst som et onde, har Wilhelmsen en litt annen tilnærming:
– Jeg er for angst. Jeg liker angst. Det er en gudegitt gave; en venn i nøden. Hadde vi ikke vært i besittelse av angstreaksjonen, ville vi ikke overlevd som menneskehet. Vi ville omkommet i første lyskryss. Min oppgave er derfor ikke å kurere deg for all angst, bare den unødvendige. Angsten skal være velplassert. Ikke påskrudd til enhver tid, sier professoren.
Hvorfor bruker vi så all denne tiden og alle disse kreftene på ting vi uansett ikke kan gjøre noe med?
– Den vanligste grunnen er at vi «ønsker å være forberedt på det verste». Men hjelper det? Hjelper det å øve på en trafikkulykke? På kreft? Har du noe igjen for tyve år med våkenetter? Hva hvis du øver på feil ulykke eller sykdom? I 1984 fikk jeg sykdommen «transvers myelitt» som lammet beina mine. Hadde jeg forberedt meg på kreft og kjøpt inn tupé mot det kommende håravfallet, ville det hjulpet meg fint lite, der jeg satt og heller hadde behov for rullestol. Skjønner du hvor jeg vil?, spør legen retorisk.
– Det er ikke lett å tippe hva som vil skje i løpet av et liv. Bruk energien din på det som er kontrollerbart. Verden er full av interessante, men ubesvarlige spørsmål. Du kan ikke hindre tanker i å komme inn i hodet ditt, like lite som du kan hindre den dumme naboen i å ringe på døra di. Men du trenger ikke å åpne. Du trenger i alle fall ikke å dulle med han, invitere inn på kaffe og småkaker. Da ber du om at han kommer igjen og igjen.
Å ta kontroll over egne tanker og holdninger er ikke minst viktig når du faktisk har opplevd reelle utfordringer og traumer.
– Jeg vet ikke én situasjon i livet som ikke en dose bitterhet og selvmedlidenhet kan gjøre enda litt verre. Men du kan også velge å si: Ja, jeg er skadet, men skadene skal ikke få ødelegge meg. I det øyeblikket du sier dette, velger du samtidig å trå ut av offerrollen, sier Wilhelmsen.
Det kan være vanskelig:
– Ikke minst for folk som har opplevd seksuelle overgrep. Heller ikke her kan du gjøre noe med fortiden, men det du kan gjøre noe med er holdningene dine til det som har skjedd. Når det kommer til et punkt der du har bearbeidet nok, pleier jeg å anbefale: Mist fokus. Det er ikke mer å hente. «Kan jeg la være å tenke at jeg er ødelagt? Kan jeg selv velge?» spurte en dame i terapirommet. «Ja, det kan du», svarte Wilhelmsen.
– At det ikke er mer synd på deg enn andre, kan være beintøft, men nødvendig for noen å høre. En annen dame som hadde opplevd overgrep fortalte at hun først aldri hadde følt seg så fornærmet, men så takket hun meg. Hun fortalte at hun var vant til å bli «dullet» med, og nå – endelig – tok livet en positiv retning.
Vi må ta mange valg i livet under tvil.
– Vi må tåle usikkerhet. Hundre prosent sikre blir vi aldri. Ta folk som oppsøker hjelp mot sjalusi for eksempel. Er det et mål å bli hundre prosent sikker på at partneren snakker sant? Innebærer ikke det veldig mange og lange avhør? Skal du drive med kameraovervåking? Eller ønsker du å bevare en frittgående ektefelle? Det handler om at du må ta et valg. Du må velge å tro på vedkommende. Litt på samme måte som en hypokonder som tror han har hjertefeil, selv om alle undersøkelser viser at hjertet er friskt. Du må selv velge å tro på at hjertet er friskt, så kan du frigjøre tiden til å drive med andre ting enn å dø. Dersom det så på et tidspunkt viser seg at du faktisk er syk, blir det en annen sak. Da får du heller ta problemene da, og bestemme hva du vil bruke resten av livet på. Det kommer uansett ingenting godt ut av det å gå og bekymre seg årevis i forkant. Ta en avgjørelse under tvil. Ikke ta en tvilsom avgjørelse, råder legen.
Noen har sagt til Wilhelmsen at det høres så enkelt ut når han snakker:
– Ja, er det veldig dumt? svarer jeg da. Burde det heller hørtes vanskelig ut? Hadde det vært bedre?
En mann Wilhelmsen ofte trekker frem både i forelesninger og bøker, er kong Harald.
– Fin fyr! Vi husker godt svaret hans da en journalist lurte på om Kongen lå våken og bekymret seg om natten for mulig terror: «Nei, de spørsmålene overlater jeg til dem som kan det best. Hvis det først skulle smelle her i landet, ønsker jeg i alle fall å være uthvilt.»
Eller som den gangen i Paris for mange år siden da Kongen fikk spørsmål om han snakket fransk:
«Nei, jeg syntes fransk er så vanskelig, og så har vi så gode tolker», svarte Kongen. «Jeg har forsøkt å få han til å lære, men han vil ikke», skjøt Dronningen inn fra siden, noe kong Harald så ut til å like dårlig. Han svarer: «Nå er det blitt for seint for meg å lære fransk». «Det blir aldri for seint å lære fransk», kommenterer dronning Sonja. Da kvikner Kongen til, og før freden senker seg over et lettet ansikt melder han: «Det var veldig godt å høre. Da kan jeg jo vente litt til.»
Wilhelmsen ler godt.
– Da tenkte jeg «der har du min konge». Ikke bare er han konge i landet, men han er også konge i livet sitt. En inspirator for oss alle. Når du klarer å være sjef, eller konge i ditt eget liv, så tåler du det du må tåle her i livet.
Ingvard Wilhelmsen, professor emeritus ved Universitet i Bergen, var en av foredragsholderne.
Hensikten med konferansen er å gi RPH-teamene faglig inspirasjon og påfyll, men også å være en møtearena og et forum for erfaringsutveksling
100 deltakere, de fleste ansatte fra i overkant av 30 kommuner og bydeler som har - eller skal starte med Rask psykisk helsehjelp. (I alt 51 har (pr. oktober 2017) fått tilskudd fra Helsedirektoratet til oppstart av slikt tilbud.
Tema: Kognitiv terapi, menn og psykisk helse, diagnostikk og journalføring, arbeid og psykisk helse, arbeid med flyktninger, bruk og utvikling av utvikling av - e-læringsverktøy, samt unge i psykologisk behandling.
Arrangør: NAPHA på oppdrag fra Helsedirektoratet
Nettverksarbeid foregikk ved Feragen i Røros i null grader nylig. Naturen var konferanserom, og folk lå i telt.
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
Helseenheten i Dovre kommune samarbeider med spisesteder og Frivilligsentralen om et sosialt middagstilbud for innbyggerne
– Noen ganger kan en slå flere fluer i en smekk, sier helserådgiver i Dovre kommune, Gunn Sverdrup. – Det har vi gjort med Eta i lag.
– Det gir meg mye å dele mine erfaringer med andre, sier Christer Storrønning, som holdt en workshop for utendørsterapifeltet m. fl. nylig
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?