Dugnad for kognitiv miljøterapi i Drammen

Oppdatert: 12. februar 2014
Bilde Gretha Anne
PROSJEKTGRUPPA SOM UTVIKLET PROGRAMMET: Fra v. Helen Kvalheim (Samhandlingsteamet i Drammen), Hilde Klemetsdal Pedersen (Drammen kommune), Anette Søfteland (erfaringskonsulent) og Marit Grande (TIPS Sør-øst). Foto: Gretha Helen Evensen.
PROSJEKTGRUPPA SOM UTVIKLET P...

Dugnad for kognitiv miljøterapi i Drammen

Kognitiv miljøterapi står for tiden på programmet for 50 psykisk helsearbeidere i drammensområdet.

Undervisning, øving, veiledning og evaluering er sentrale elementer i opplæringsprogrammet, som NAPHA arrangerer i samarbeid med TIPS Sør-Øst i perioden høsten 2013 – våren 2014. Det startet med undervisning i kognitive prinsipper og øvinger i å anvende grunnleggende kognitive teknikker i en miljøterapeutisk ramme.  

Veiledning og evaluering inngår også i programmet, som avsluttes i mai 2014. Opplæringen er et ledd i NAPHAS tiltak for å styrke psykisk helsearbeid som praksisfelt, og er primært et tilbud til ansatte i kommunale boliger.

Aktørene bak tilbudet

Programmet er utviklet i en prosjektgruppe hvor Drammen kommune, to erfaringskonsulenter, TIPS-Sør-Øst, Samhandlingsteamet i Drammen og NAPHA har deltatt. 

Sammen med leder av Samhandlingsteamet i Drammen, er TIPS Sør-Øst en viktig bidragsyter, med ansvar for undervisningsprogrammet. To erfaringskonsulenter og leder for et av botiltakene i Drammen kommune har vært sentral i planleggingen og gjennomføringen av programmet. Høgskolen i Buskerud og Vestfold evaluerer programmet, i samarbeid med Kompetansesenter for Brukererfaring og tjenesteutvikling i Midt-Norge, KBT.

Vil øke den kommunale kompetansen

I tråd med Samhandlingsreformen får stadig flere brukere tilbud om helsetjenester lokalt, ofte i kommunen. Hensikten med denne satsingen på kognitiv miljøterapi er å bidra til økt kompetanse i kommunale tjenester, særlig i kommunale botilbud.

Sentrale føringer, som ROP-retningslinjene anbefaler kognitiv atferdsterapi som en basiskompetanse, uavhengig av om tjenestene tilbys i kommune- eller spesialisthelsetjenesten.

De nye faglige retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging ved psykoselidelser sier også at kognitiv atferdsterapi skal tilbys alle som plages med psykotiske symptomer. En stor del av brukere med alvorlig psykisk lidelse mottar tjenester i tilknytning til kommunale botilbud.

Å tilby opplæring i tråd med nasjonale føringer til personale som jobber i baser eller team som er knyttet til kommunale boliger blir derfor særlig relevant.

Starten

Opplæringsprogrammet startet med kick-off-seminar i Drammen i september -13. NAPHA innledet med å fortelle om bakgrunnen for satsningen. Se presentasjonen her. En ny kunnskapsoppsummering om kognitiv miljøterapi ved psykiske lidelser presentert, det var et kunstnerisk bidrag, og TIPS-Sør-Øst presenterte undervisningsprogrammet.

Nedre Eiker kommune og Høgskolen i Buskerud sitt forskingsprosjekt om kognitiv miljøterapi i kommunal bolig ble lagt frem. Se det her. Til slutt ble planen for Høgskolen i Buskerud sin evaluering av opplæringsprogrammet skissert.

Innholdet i samlingene

Marit Grande fra TIPS Sør-Øst ledet i tett samarbeid med Helen Kvalheim fra Samhandlingsteamet i Drammen undervisningsdelen av opplæringsprogrammet. På første samling i programmet ble den kognitive modellen presentert. Andre samling handlet om å skille mellom tanker og følelser, og anvendelse av kognitive prinsipper og metoder ved psykotiske lidelser.

Dialog, rollespill og gruppearbeid ble brukt for å illustrere bruk av ulike samtaleteknikker, verktøy og metoder. Kognitiv miljøterapi, slik den anvendes ved Kongsberg DPS ble presentert, samt intervju med en bruker som forteller om sine erfaringer med å motta kognitiv terapi. Hun anbefalte kognitiv terapi som behandlingsform, og reklamerte for selvhjelpsboka «Hvis du tror du er gal, tro om igjen», av Anthony P. Morrison med flere.

 I tredje samling ble det fokusert på kognitiv terapi ved hallusinasjoner. Kognitive samtaleteknikker og eksempler på bruk av kognitive tilnærminger ble illustrert, ved hjelp av videopresentasjon av terapeutiske samtaler og øvd på i gruppe. Siste del av undervisningsprogrammet, samling 4 hadde fokus på tankemønstre ved vrangforestillinger, negative symptomer og den kognitive tilnærmingen ved psykiske helseproblemer sett i en større sammenheng.

Samhandling som bonus

De fleste som deltok i opplæringen er ansatt i botilbud i Drammen, Lier og Hurum kommune. Ti av deltakerne kom fra samhandlingsteamet eller døgnpost ved Thorsberg DPS i Drammen. Begge disse enhetene har kognitiv miljøterapi som faglig grunnfundament.

Det bidro til at samhandling og kontinuitet i behandlingen, på tvers av enheter og tjenestenivå, ble tema på samlingene.

Opplæringsprogrammet bidro til å synliggjøre mulighetene for å bedre kvaliteten på tilbudene ved å ha felles faglig tilnærming. Samtidig ble begrensningene i to-nivåmodellen for helsetjenester et tema.

Helt klare samhandlingsråd

I en plenumsdiskusjon ble samhandlingsutfordringene diskutert, og det ble gitt konkrete råd om tiltak som kan gi et helhetlig helsetilbud ved psykiske helseproblemer. Åpenhet, kontinuitet, respekt for hverandres kompetanse og prioritering av veiledning fremmes som de viktigste forbedringsområdene mellom tjenestenivåene.

Her følger de viktigste rådene:

  • Fortell personalet i kommunen om hva som er gjort under innleggelsen, og hva brukeren har oppnådd.
  • Representant fra begge tjenestene avklarer mål og delmål med brukeren ved utskrivning.
  • Avklar hvilke tema som følges opp på hvilken måte.
  • Gi god informasjon til fastlege og kommunal oppfølgingstjeneste.
  • Miljøpersonalet fra døgnavdeling deltar i utskrivningssamtalen og tar kontakt med brukeren etter utskrivning.
  • Avklar aktuelle behandlingstilbud og mestringsstrategier ved utskrivning. Eksempler er kriseplan, brukerstyrte plasser, ulike kognitive verktøy/skjema for behandling og egenmestring.
  • Respekter hverandres kompetanse og utnytt ulik kompetanse. Miljøpersonalet i døgnavdeling må søke kunnskap om brukerens hjemmesituasjon og ressurser i lokalmiljøet.
  • Bruk reflekterende team i utskrivningssamtalen.
  • Bruk felles språk og begreper i kommune og spesialisthelsetjeneste.
  • Avklar rutiner og samarbeidsformer mellom enhetene uten pasienten til stede.

Veiledning fra erfarne fagfolk

Vinteren og våren 2014 vil de ansatte i boligene få veiledning av kognitive terapeuter. Målet er at veiledningen skal bidra til at kognitive metoder og teknikker blir brukt i daglige  gjøremål i møte med bruker og i fagmøter.

Deltakerne får veiledning på praksis 1,5 time annenhver uke frem til mai 2014. Seks til åtte psykisk helsearabeidere deltar i en fast gruppe. med samme veileder. De ansatte får veiledning på egen prakisering av kognitiv miljøterapi. 

Prosjektet evalueres

Opplæringsprogrammet i sin helhet evalueres av Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Ved hjelp av selvutfyllingsskjemaer og fokusgrupper blir brukere og ansatte spurt om hvilke erfaringer de har hatt ved å delta.

I evalueringsskjemaene har deltakerne gitt gode tilbakemeldinger på undervisningsdelen av programmet, spesielt metodebruken og det faglige innholdet.

Kompetansesenter for Brukererfaring og tjenesteutvikling i Midt-Norge, KBT, som har utviklet metoden Bruker Spør Bruker, bistår Høgskolen i Buskerud og Vestfold i evalueringen. Resultatet av hele evalueringen vil foreligge sommer 2014.

Lenker til sentrale ressursmiljøer:

Norsk Forening for Kognitiv Terapi

TIPS Sør-Øst

KBT

Høgskolen i Buskerud og Vestfold

 

 

 

Kommenter:

Mer om

kognitiv.miljøterapi kompetanseutvikling samhandling bolig øvrige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen