Kultursenteret Sisa er et lavterskeltilbud som ligger utenfor de etablerte helsetjenestene i Alta. Senteret er en viktig ressurs, både med tanke på forebygging og rehabilitering.

Sisavenn

Skuespiller Per Christian Ellefsen er kanskje mest kjent for rollen som "Elling", i filmene basert på Ingvar Ambjørnsens bøker. Da han møtte den ideelle organisasjonen og kulturbedriften Sisa for første gang, ble han mektig imponert over menneskene der og arbeidet deres, og uttalte at "Alle steder trenger et Sisa".

Han ble invitert av Tove Pettersen i Nordlysrevyen for å holde et kurs for teatergruppa i Sisa. Denne gruppa heter for øvrig Bengalas, som  betyr stjerneskudd. Ellefsen mener Sisa er en stor ressurs for Altasamfunnet, og en bra møteplass for absolutt alle.

Helsefremming

Sisa jobber innenfor folkehelseperspektivet, og bidrar til god folkehelse for mennesker med høyst ulik bakgrunn. Kunst og kultur utgjør de viktigste verktøyene, og danner grunnlaget for metoden i Sisa sitt arbeid. Gjennom å skape noe sammen, møtes mennesker - de blir kjent med hverandre og kan lære av hverandre.

Dette er i tråd med salutogenesens helsefremmende tenkning rundt hva som skaper et godt og meningsfylt liv. Salutogenese trekker frem fire viktige dimensjoner ved helse, henholdsvis den fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle siden. Den sistnevnte dimensjonen handler om opplevelsen av sammenheng og mening i livet, og kan ses på som nøkkkelen til god livskvalitet.

Folkehelse er mer enn kropp

"Folkehelse er mer enn kropp, det er sjel og sosialt fellesskap!" Det mener Per Fugelli, professor i sosialmedisin ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. Han var på besøk hos Sisa i september, og uttalte at han ble forelsket i Sisa, som forøvrig betyr kom inn. Han opplevde at det er nettopp det Sisa gjør - inviterer deg inn i menneskeflokken, og gir deg et sted å tilhøre. Etter at jeg kom hit, har jeg sett at dette er et fristed og et godt møtested – uten at det er konkurranse av forskjellige slag, sa Fugelli.

Fugelli holdt et engasjerende foredrag, hvor han poengterte at mennesket er menneskets helsekilde, ikke apoteket. Hans resept på livet handlet blant annet om hvor viktig et sted som Sisa er for at folk skal kunne møtes og bli kjent med hverandre. Han poengterte også viktigheten av å ha et sted der en kan være god nok. Han er lei av mestringssamfunnet der alle skal være så perfekte hele tiden, og takket Sisa som skaper møteplasser der folk kan være seg selv og samtidig være god nok.

Han snakket videre om hvordan man skaper et godt møte mellom mennesker, og tok fram tre viktige faktorer eller grunnsteiner som lager gode møter mellom folk.

• å ville vel for andre
• nødvendigheten av at man deler makt med andre
• ærlighet med andre – også om det som ikke er så bra

Nødvendige verdier for god helse

Videre trakk Fugelli inn tre viktige verdier for mennesket. Han sammenligner disse verdiene med viktige vitaminer eller grunnstoff som er nødvendige for oss alle.  

• Verdighet - sett og godtatt som deg -med din Gud, din hud, din seksualitet, din kropp, din livsstil, verdighet, respekt og selvrespekt
• Mening og handlingsrom i eget liv
• Tilhørighet - for å ha god helse mener han at mennesker må ha en flokk som bryr seg om deg og som du er glad i

Disse verdiene finner også Sisa viktige og har dem som grunnlag for alt sitt arbeid. Fugelli mente selv at Sisa har disse verdiene og sa at det var deilig å få komme inn i Sisaflokken.

Respekt og anerkjennelse

Sisa skal være et godt sted å komme til, hvor det er mulig å være med på ulike aktiviteter, eller rett og slett bare å være og å bli sett. Troen på at alle er verdifulle og har noe å by på er viktig. Når folk føler seg anerkjent og respektert, får de som trenger det gradvis bygd opp selvrespekten. Det er viktig både i en rehabiliteringsfase og forebyggende arbeid at personens livshistorie får plass. Daglig leder ved Sisa, John Tore Martinsen, sier at innvandrerne kan få vist seg fram her som de ressursene de er, i tillegg til at det skjer en viktig kobling mellom kultur - og næringsliv på Sisa.

Salutogenese vektlegger personens ressurser, og deres personlige livshistorie ses på som betydningsfull i bedringsprosessen. Salutogenese definerer helse som et kontinuum (grader av helse), og står for en kreativ utforsking av faktorer som kan skape en høyere grad av helse, der personens historie er viktig. Salutogenese ser stress som potensielt helsefremmende, og vektlegger bruken av eksisterende og/eller potensielle motstandsressurser som kan fremme effektiv mestring av spenning i krevende situasjoner. Kvaliteten på sosial støtte, slik som nære emosjonelle bånd, er definert som særs viktig (Langeland 2009). Nyere forskning har dokumentert betydningen av en salutogen tilnærming i behandlingen av psykiske problemer (se for eksempel Langeland, 2007; 2009; Eriksson, M. & Lindström, 2007, Griffiths, 2009, Holberg 2010).

Empowerment og hjelp til selvhjelp

Sisa anser empowerment for å være et viktig element i all tenking, og har derfor fokus på at hvert enkelt menneske blir styrket til å finne sin egen kraft.

Hjelp til selvhjelp henger nøye sammen med empowerment. Sisa ønsker å bidra med en type hjelp som gjør mennesker i stand å hjelpe seg selv, og derigjennom også andre på samme måte.

I Sisas lokaler møtes selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Her kan mennesker som trenger noen å snakke med samles, samtidig som de jobber med egne livsproblemer.

Sisas virksomhet

Sisa driver med mange og ulike prosjekter, noe som også avspeiler seg i deres mangfold av aktiviteter og tilbud. Felles for alle aktivitetene eller tilbudene deres, er at de bidrar til å skape god psykisk helse. Det er også godt forebyggende arbeid, og helsefremmende for deltakerne.

Kulturelt mangfold

• Sisa er opptatt av det kulturelle mangfoldet, og jobber aktivt for at mennesker fra andre land skal kunne finne seg til rette og bidra til lokalsamfunnet på en positiv måte.
• Flyktningetjenesten har samarbeidsavtale med Sisa, med mål om å danne koblinger mellom nordmenn og de som bosettes som flyktninger i Alta kommune. 
• Alle som knyttes til Sisa, kaller de Sisavenner.   

Arbeid, aktivitet og utdanning

• Sisa bidrar gjennom sitt arbeid til at flere kommer ut i arbeid eller skolegang.
• Sisa har hele tiden fokus på mestring, i møte med enkeltmennesker som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet og/eller utdanningssystemene.  
• For noen er det viktig å være med på ulike aktiviteter som Sisa arrangerer, enten alene eller sammen med andre.  Det kan ta lang tid før enkelte kommer tilbake til arbeid og/eller utdanning, og da er det i mellomtiden viktig å ha noen aktiviteter med trygge rammer rundt.

Sisa har samarbeid med den lokale attførings- og lærlingebedriften Aksis, og enkelte av av de som ønsker å prøve seg i arbeid hos Sisa blir formidlet gjennom denne bedriften. NAV er dessuten en viktig samarbeidspartner og noen brukere i NAV-systemet har arbeidspraksis hos Sisa. Næringslivet i Alta er også interessert i Sisa, og de har sponsoravtale med noen bedrifter, men ønsker kontakt og samarbeid med flere.  

Sisa tar i mot elever fra både ungdomsskolene og videregående skole i kortere eller lengre perioder, for praktisk læring og sosial trening.

Barn, unge og generasjonsarbeid

• Sisa har gjennomført prosjekter som har vært rettet spesielt inn mot barn og unge, men har også en del aktiviteter som passer for barn og unge sammen med voksne.
• Juleverksteder, ulike turer, og sommerleir for barn og unge, er alle med på å gi et tilbud til unge alene eller hele familier. 

Fattigdomsproblematikk

Sisas arbeid foregår ofte i miljøer som preges av fattigdomsproblematikk, og da definerer de fattigdom på to ulike eller sammenfallende måter;

• at mennesker har det trangt økonomisk
• og/eller at de mangler sosialt nettverk.

Sisa samarbeider med Batteriet Nord, som har spesiell fokus på disse gruppene. En viktig samarbeidspart lokalt i Alta er KIWI, hvor de to dager i uka henter mat som er i ferd med å gå ut på dato. 

Å bruke begrepet fattigdom kan gi mange assosiasjoner, men det er et faktum at en del mennesker i vårt rike samfunn er fattig på penger/og eller nettverk. 

Fordi det å være fattig også er tabubelagt, er det ikke alle som ønsker å komme til Sisa for å hente mat.

Derfor yter også Sisa en tjeneste med å levere mat hjemme hos de som ber om det. Men mange kommer til Sisa og får levert mat. 

Aktiviteter for alle

Felles, gratis aktiviteter, som bidrar til å smelte mennesker sammen, er sentralt for Sisa. Hovedparten av Sisas aktiviteter har som målsetning å ikke utelukke noen fordi de ikke har penger. Det er riktignok enkelte kurs det koster noe å delta på, men senteret har en ambisjon om å få sponset disse i størst mulig grad. 

Les også:

"Stemmer i Nord", "Om å skape møteplasser" og "Vi maler kongen", som alle er Sisa - prosjekter.

Kilder:

Ble forelsket i Sisa. iFinnmark, 9. september 2015

Folkehelse er mer enn kropp, det er sjel og sosialt fellesskap! Kommunetorget.no

Foredraget "Pers resept på livet" ved Sisa Kultursenter. YouTube, publisert 30. september 2015

www.sisa.no 

Eriksson, M. & Lindström, B. (2007). Antonovsky’s sense of coherence scale and the relation with quality of life: a systematic review. Joural of  Epidemiol Community Health; 61:938-944.

Griffiths, C.A. (2009). Sense of coherence and mental rehabilitation. Clinical Rehabilitation, 23, 72-78.

Holberg, K. (2010): Betydningen av fysisk aktivitet i forhold til psykisk helse. Masteroppgave. Universitetet i Agder. http://brage.bibsys.no/hia/retrieve/3478/Kristin%20Holberg.pdf

Langeland, E. (2007). Sense of coherence and life satisfaction in people suffering from mental health problems. An intervention study in talk-therapy groups with focus on salutogenesis. (Dr. gradsavhandling). Universitetet i Bergen.

Langeland, E. (2009). Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse. Sykepleien Forskning, 4, 288-296