-Drømmen min er at vi skal spørre elevene med et bekymringsfullt fravær om hvordan de har det, allerede i andre klasse når de begynner å finne på unnskyldninger for å ikke delta i gymmen. Det kan nemlig være starten på en sosial angst.

Det sa psykologspesialist Jo Magne Ingul under en erfaringssamling for et psykisk helseprosjekt i skolen kalt Go Campus, holdt i Trondheim i slutten av forrige uke. Ingul fikk nylig pris for årets beste doktorgrad, for en studie av sammenhengene mellom skolefravær og psykisk helse.

• Les også på napha.no: Fra spiseforstyrrelse og lavt selvbilde til utdanning og fremtidstro

Avstanden må reduseres

Han jobber selv i en tjeneste i Levanger i Nord-Trøndelag som reiser ut dit ungdommen er. De samarbeider med skolene og kommunene, gir de unge en mulighet til å få samtaler på skolen samt råd og veiledning til skolene. Tjenesten heter Utvidet skolehelsetjeneste – BUP i skolene.

-Når vi er nysgjerrige på livene til ungdommer med mye fravær, finner vi at dette er ungdom som sliter ganske mye, på mange arenaer. Skal vi hjelpe dem må vi legge til rette for helsetjenester som er der de unge er, sier Ingul.

Gjennom å fjerne avstanden mellom skolene og psykisk helsetjenestene styrkes også lærernes psykisk helsekompetanse. Da har de mulighet til å fange opp faresignaler så tidlig som mulig, ifølge Ingul.

Mer enn enkeltpersonen

Han mener at de voksne rundt ungdom med et bekymringsfullt fravær hele veien må ha med seg at det handler om noe mer enn bare ungdommen - at det ikke nytter å sende den unge til BUP uten samtidig å ha fokus på de unges arenaer.

-Det handler også om foreldrene til barnet og om skolen.  Der det er mye fravær blant lærere blir det også høyere fravær blant barna. Skoler med dårlig tilpassede opplegg har høyere fravær, og på de skolene det er dårlig miljø og mobbing er det høyere fravær blant barna.

Unnvikelsesstrategier

Forskning tyder på at barn av foreldre som selv har psykiske problemer oftere kan ha lært unnvikelsesstrategier av foreldrene.

-Mange av de unge med høyt fravær blir ensomme, og etter en stund med mye fravær slutter de også med fritidsaktivitetene de før drev med. En del av disse ungdommene har lært unngåelsesstrategier av sine foreldre. De har lært barna at å skygge banen når noe blir vanskelig er en god måte å løse problemene på, sier han.

De usynlige vanskene

For at barna skal få en bedre skolehverdag og god hjelp trengs ifølge Ingul lærere med kompetanse og nysgjerrighet, som tør å spørre og som dermed fanger opp problemene tidlig. Han sier at de i doktorgradsstudien fant at de som blir fanget opp først av helsetjenestene er gutter med ADHD, mens bare omkring femten prosent av jentene med angst gikk i behandling. 

-Det som kjennetegnet de få ungdommene som gikk i behandling var at de hadde sluttet på skolen. Og mange av dem hadde gått lenge med psykiske vansker, understreker han.