Endret: 11. september 2016
farholm og sørensen (3997 x 2805)

DET VIRKER: -Vi har god dokumentasjon på at fysisk aktivitet hjelper mye, sier Marit Sørensen, professor i idretts- og treningspsykologi, og doktorgradsstipendiat Anders Farholm. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA).

-Mulig å gi de som sliter psykisk treningsmotivasjon

-Mulig å gi de som sliter psykisk treningsmotivasjon

- Den nye forskningen er klar, men mange psykisk helsearbeidere er den ikke bevisst. De kan være både døråpnere og dørlukkere for fysisk aktivitet.

Det sier Anders Farholm, stipendiat ved Avdeling for coaching og psykologi ved Norges Idrettshøgskole. Han er i nå innspurten med doktorgraden, og kom med spennende funn på fagdagen som folkehelsenettverket i psykisk helse og rusarbeid hadde i Oppland i går.

-Høyt blodtrykk. Hjerte og karsykdommer. Kreft, diabetes, røyk, stillesitting. Lite fysisk aktivitet. Vi ser mye mer av dette hos personer med psykiske plager enn i resten av befolkningen, konstaterer han.

Undersøkelser viser også at denne gruppen har kortere livslengde enn andre.

Fysisk aktivitet bedrer den fysiske helsen

Alle vet at fysisk aktivitet er bra for den fysiske helsa.

-Siden mange i denne gruppen sliter med mange fysiske plager, kan de få en betydelig fysisk helsegevinst om de kommer i regelmessig fysisk aktivitet. Folk er folk, og man ser de samme mekanismene hos folk med psykiske plager som hos andre.

Men disse personene har ofte ekstra barrierer. Det må altså noe mer innsats til for å få dem i aktivitet, sier han.

Oppløftende funn

De siste årene har det kommet mye dokumentasjon på at fysisk aktivitet hjelper også på den psykiske helsa.

-Fram til 2000-tallet var det lite forskning på fysisk aktivitet og psykiske plager, men de siste fem til sju åra har det skjedd mye.

Flere studier viser at fysisk aktivitet og trening har en positiv effekt på både depressive symptomer og symptomer på schizofreni, samt at det kan gi bedre livskvalitet, forteller Farholm.

Spurte om trening og motivasjon

I sin forskning ga han spørreskjema til 91 deltakere i aktiviteter i regi av kulturnettverket Oppland, for å se blant annet hvor mye de var aktive, og hvilken motivasjon de hadde. Om lag to av tre som ble intervjuet var kvinner, en av tre var menn.

De hadde ulike diagnoser. Den ene halvparten hentet han fra treningen kulturnettverket har sammen med kommunene på ulike treningssentrene. Resten kom fra ulike arrangementer i regi av nettverket.

-Personer med psykiske plager kan være like aktive som andre

-Det vi fant var svært oppløftende. Vi så at de var mer aktive enn snittet i Norge. 40 prosent var høyaktive. 37 prosent var moderat aktive og resten lite aktive.

-Undersøkelsen viser at personer med psykiske plager kan være like aktive som andre, om de får et godt opplegg, sier Farholm.

Barrierer i hjelperne

Men ikke alle personer med psykiske lidelser er så heldige at de har et godt opplegg der de bor.

Enkelte steder kan man også se at det er barrierer i personene rundt, de som skal hjelpe. Helsepersonell kan være både døråpnere og dørlukkere for fysisk aktivitet, ifølge Farholm.

Psykisk helsearbeidere må ta del i den nye kunnskapen

-Iblant er ikke personalet så motivert for å drive med fysisk aktivitet som del av behandlingen, slår Marit Sørensen fast. Hun er professor i idretts- og treningspsykologi ved avdeling for coaching og psykologi ved Norges Idrettshøgskole og bidro i Farholms innlegg.

-Og hvorfor skal de gå rundt og tro at det er så viktig med fysisk aktivitet, når de ikke lærte om det på skolen? De siste årene har det kommet mye forskning. Nå vet vi at det er viktig, konstaterer hun.

Mange hindre

Farholm slår fast at det er mange grunner til at mange som sliter psykisk ikke er særlig fysisk aktive.

-En av de største barrieren for økt fysisk aktivitet for denne gruppen er dørstokkmila. Mangel på motivasjon er gjerne et symptom ved sykdommen deres. Dette kan også skyldes bivirkninger av medisiner og kan føre til at de beveger seg lite.

-Det kan være at de mangler motivasjon, eller at de møter manglende støtte og negative holdninger hos behandlere. De kan være bekymret for sikkerhet, og er usikre på hvordan de skal være aktive.

-Mulig å gjøre dem komfortable og kompetente

-Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet kan også være vanskelig. Det kan eksistere en mangel på struktur og planlegging, eller problemer med transport. Den fysiske aktiviteten koster gjerne penger de ikke har. Uansett, kulturnettverket i Oppland eliminerer noen av disse faktorene.

De som deltar i aktivitetene til kulturnettverket ligger bedre an enn gjennomsnittet.

Farholm slår fast at det er mulig å legge til rette slik at personer med lite erfaring i å være fysisk aktive, begynner å føle seg komfortable og kompetente med det.

En god sirkel

Mekanismen er egentlig enkel:

-Vi ser at mange etter hvert får tilfredsstilt behov for autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet når de blir med. Det gir dem en indre motivasjon, som gjør at de er fysisk aktive, sier Farholm.

- Ellers ser vi at mengden fysisk aktivitet henger sammen med fysisk helserelatert livskvalitet, og at mental helserelatert livskvalitet henger sammen med at deltagerne opplever aktiviteten som meningsfull, slår han fast.

Motivasjon er en prosess

Men det krever motivasjon. Ifølge Farholm er ikke det noe man enten har eller ikke.

-Motivasjon er en prosess. Det er dynamisk, kan skapes, endres og forsvinne. Det er det som får oss til å gjøre noe, til å bestemmer hvor mye, hvor ofte, hvor lenge. Motivasjon kan også ødelegges, sier han.

-Må være mer

Men hvordan kan en påvirke motivasjonen til den man hjelper? Ifølge Farholm er det masse knapper å trykke på.

-Tilhørighet. Mestringstro, behovstilfredsstillelse, selvregulering. Det er mange teorier om dette. Totalt sett ser vi at det stort sett er de samme sammenhengene hos denne gruppen som man ser i den generelle befolkningen. Men man må kanskje legge litt mer innsats i det, være mer .

Viktig med mestringstro

Han poengterer at det er essensielt, og fullt mulig, å gi den det gjelder mestringstro.

-Når deltakerne er med første gang er det viktig at de mestrer det. Det kan også fungere at de ser at andre får det til. Det blir litt sånn; «-Hvis Kari klarer det, klarer jeg det også!»

Verbal overbevisning kan også fungere. Men det forutsetter at opplevelsen blir positiv.

Øke den indre motivasjonen

Farholm beskriver den indre motivasjonen som en skala. På den ene siden er de som driver med fysisk aktivitet fordi det er gøy, eller fordi det er en del av den de er. På andre siden av skalaen er de som gjør det fordi legen vil det. Eller de som gjør det, uten helt å skjønne hvorfor.

- Målet er å få folk til å bevege seg til den første delen av skalaen. At de skal være fysisk aktive av indre grunner.

Styrke deres identitet

-Når man vil støtte opp om utviklingen av indre motivasjon, kan man for eksempel spørre, gi et valg, som betyr noe for personen. Man kan si: «Nå skal vi ut. Skal vi gå den lange eller den korte runden?». I stedet for å spørre om han vil ut eller om han vil være inne og spise vafler.

-Det handler om å gi positive erfaringer og forsøke å få det til å gå regelmessig. Om å styrke identiteten deres som en fysisk aktiv person.

Fagdagen ble arrangert av Sykehuset Innlandet Reinsvoll, DPS Gjøvik. Oppland fylkeskommune har gitt støtte til arrangementet.

Les mer fra fagdagen til Kulturnettverket i Oppland:

Ny forskning om fysisk aktivitet og psykisk helse
  • Anders Farholms doktorgrad handler om fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid.
  • Deltakerne i studien er personer som trener i regi av kulturnettverket Oppland.
  • Affektive lidelser, angst og psykose er blant diagnosene.
Kulturnettverket i Oppland
  • Består av ansatte fra den psykiske helsetjenesten i ti kommuner i Oppland, brukerorganisasjoner, DPS Gjøvik og Lillehammer og fra SI Reinsvoll.
  • Ble etablert høsten 2007.
  • Arrangerer aktivitets- og kulturtilbud til folk med rus- og psykisk lidelse i Gjøvik-Land-Toten-regionen og i Sør-Gudbrandsdal.
  • Tilbyr aktivitetsdager tilpasset årstider og lokale forhold. F.eks. arrangeres aktivitetsdag på Fastland i Gjøvik, fjelltur på Øyerfjellet, golf på Randsfjorden Golfpark og Vannsprut i Totenvika. Deltakerantallet ligger på mellom 50 og 100. Gode opplevelser, aktivitet, frisk luft og fokus på fornuftig kosthold gir mening og innhold i hverdagen.
  • Er delaktig i treningstilbud på treningssentra i Gjøvik, Raufoss, Hov og Lillehammer. Treningstilbudene til målgruppen består av en gratis time trening hver uke, med spinning og styrketrening.
  • Totalt trener mellom 50 og 80 brukere/ pasienter hver uke. Treningen bidrar til mye folkehelse for ei gruppe som ellers sliter med mye inaktivitet, ensomhet og symptomer.
  • Arbeidet i Kulturnettverket er interessant for forskning innen feltet psykisk helse/ fysisk aktivitet. For tiden skrives doktorgrad om emnet ved Norges Idrettshøyskole. Bli med oss!

KILDE: kulturnettverk.no

Kommenter:

Mer om

forskning doktorgradsavhandlinger kropp.i.psykiskhelsearbeid fysisk.aktivitet behandling.i.psykisk.helsearbeid helsefremming.og.forebygging folkehelse

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen