-Vi har godt faglig miljø og et variert tjenestetilbud som gjør det attraktivt å jobbe hos oss, mener faglederne Jan Omvik og Kåre Rønnes. Enhet for psykisk helse og rus i Trondheim kommune arbeider bevisst med kompetanseutvikling.
LEGGER KOMPETANSEPLAN: Ved Trondheim kommunes enhet for psykisk helse og rus registrerer de ansatte kompetanse og behov. Formålet er oversikt og videreutvikling.
LEGGER KOMPETANSEPLAN: Ved Trondheim kommunes enhet for psykisk helse og rus registrerer de ansatte kompetanse og behov. Formålet er oversikt og videreutvikling.
- Tjenestene skal være kunnskapsbaserte og holde høy faglig kvalitet. Dette sikrer vi ved å tilby ansatte etterutdanninger, og deltakelse på aktuelle kurs og konferanser i tråd med enhetens kompetanseplan, sier Jan Omvik og Kåre Rønnes, fagledere i Trondheim kommune.
Enhet for psykisk helse og rus er en del av helse- og velferdstilbudet til befolkningen i Trondheim kommune. I praksiseksemplet Bredt spekter av tjenestetilbud i Trondheim kommune gir vi en nærmere beskrivelse av enhetens varierte tilbud til mennesker med psykisk helse og- eller rusproblemer, uansett alvorlighetsgrad. Kompetanseplanen de har er verdt å løfte frem.
De to faglederne er en del av lederteamet i enheten, som består av omlag 100 stillinger. De ansatte har ulike typer grunnutdanninger. Her jobber sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, ergoterapeuter, vernepleiere, psykologer og hjelpepleiere. I tillegg har de aller fleste en eller flere videreutdanninger. En stor andel har videreutdanning i psykisk helse og rus. Mange har erfaring fra spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helsevern og/eller rusfeltet.
I for ble enheten styrket med to psykologstillinger som har en 3-delt funksjon mellom veiledning, klinisk arbeid (i mestringstilbudet) og strategiplanlegging.
-Når stillinger utlyses hos oss får vi typisk mange godt kvalifiserte søkere, også fra spesialisthelsetjenesten. Dette mener de beror på gode arbeidsbetingelser, høyt faglig arbeidsmiljø, og varierte arbeidsoppgaver. Det er blitt attraktivt å jobbe i kommunen! sier Omvik og Rønnes.
Enheten preges av en god tone og uhøytidelig atmosfære blant medarbeiderne; latteren sitter løst. Samtidig som det er rom for faglige diskusjoner, innspill og uenighet.
For at enheten skal holde seg faglig oppdatert i en travel arbeidshverdag, er kompetanseutvikling satt i system, og to ansatte utgjør en gruppe som jobber spesielt med kompetanseoversikt og -planlegging, bl.a har de ansvar for å gjennomføre en årlig questback-registrering.
I registreringen skal de ansatte for eksempel score seg selv i forhold til kunnskap om lovverk, retningslinjer, veiledere og egen organisasjon; om de har erfaringskompetanse, veiledningskompetanse, anvendelse av metodikk, nettverk og gruppetiltak m.m.
-Slik får vi oversikt over hva hver enkelt har av kompetanse, samt hver enkelts eventuelle kompetanseløft siste år. Samtidig gir det god oversikt over enhetens totale kompetanse, samt oversikt over hvilken kompetanse vi eventuelt må tilegne oss for å løse samfunnsoppdraget vårt, forteller Omvik og Rønnes.
Resultatene fra registreringen drøftes med lederteamet, og deretter legges en plan/strategi for videre kompetanseutvikling. De siste to årene har enheten hatt spesifikt kompetanseløft innenfor samtalemetoden Motiverende intervju (MI), kartleggingsverktøyet EuropASI og terapiformen kognitiv terapi.
- Det har så langt vært positive tilbakemeldinger fra de ansatte på denne type registrering, sier faglederne.
Videre gjennomføres månedlige samlinger for hele enheten med to-tre timers faglig innhold. Eksterne forelesere blir leid inn. Første halvdel av 2016 har de for eksempel hatt fokus på personlighetsforstyrrelser.
Alt dette til sammen gir et samlet kompetanseløft i enheten.
I tillegg har den enkelte et ansvar for å holde seg faglig oppdatert.
-Mange av våre medarbeidere holder seg også oppdatert via Naphas nettsider, der vi finner mange gode artikler og videosnutter som er svært informative. Noen av oss har også vært på konferanser i Naphas regi, forteller de to faglederne.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?