Fra 2016 har Fylkesmannen i de enkelte fylkene overtatt forvaltningen av tilskuddordningen knyttet til satsingen Psykologer i kommunene fra Helsedirektoratet. Med dette følger også ansvaret for faglig oppfølging for psykologene. Det siste innebærer kompetanseutvikling og nettverksbygging, som NAPHA og Psykologforeningen har hatt et ansvar for å bidra til inntil i år.

-Hovedpoenget i dag er å diskutere hvordan de ulike fylkene har løst denne oppgaven. Hva er en hensiktsmessig måte å bruke psykologene i kommunene? Hvilken rolle skal de ha? Og hvordan blir de en best mulig ressurs i fylkene? sier Kjetil Orrem, faglig rådgiver i NAPHA. 

Hva bør psykologene kunne?

Fra 2020 blir det også lovpålagt at kommunene skal ha ansatt psykolog.Under arbeidsseminaret på Gardermoen 14.-15. September blir også eksempler på hvordan ulike psykologkompetansen er hentet inn og brukt konstruktivt i de ulike kommunene.

-Dermed kan det være hensiktsmessig å drøfte nå i forkant. Hvordan få inn de best egnete psykologene? Hva slags erfaring må psykologer i kommunen ha, og hva slags tankegods bør de ha med seg inn i arbeidet? sier Orrem.

Det er rundt 9000 psykologer i Norge, og flere av disse bør komme kommunene til gode, menteTor-Levin Hofgaard, leder i Psykologforeningen. I sitt innlegg kom han med anbefalinger og råd om hvordan trekke psykologer til stillinger i kommunene. 

Eksempler på hvordan psykologkompetanse er hentet inn og brukt konstruktivt i de ulike kommunene, blir også presentert i løpet av seminaret.

-Viktig å avgrense psykologens rolle 

Ellen Hoxmark, faglig rådgiver i NAPHA, sier det er viktig at kommunene avgrenser psykologenes rolle. Kommunestørrelse, antall psykologer og psykologens plassering påvirker psykologens handlingsrom, og kommunen må bestemme seg for hvilke målgrupper psykologen skal jobbe med.

-Hvis psykologen skal jobbe med ALLE, kan hun kanskje bare jobbe med veiledning. Men, hvis kommunen avgrenser til at psykologen for eksempel skal jobbe med flyktningbarn, blir det mulig å jobbe mer direkte med det enkelte barn, sier Hoxmark.

Hvem og hvordan henvisningene til psykolog foregår, er også valg som avgrenser rollen.

-Noen steder er det helsesøster som henviser videre til psykologen, mens i andre kommuner har vi sett at psykologen f.eks. jobber ved familiehus med lav terskel.

-Hva er anbefalt?

-Nei, det kommer an på kommunen, det er poenget. Det er kommunen som må bestemme seg for type avgrensning, sier Hoxmark.

Faglig samarbeid er avgjørende

Cathrine Hunstad-Ulriksen er psykolog i Bodø kommune, som har ansatt fem psykologer som til sammen dekker aldersspennet barn, ungdom og voksnes psykiske helse. Hun trekker frem det hun mener er suksesskriterier:

• Faste stillinger
• Samlokalisering av psykologene
• Prioritere og synligjøre systemarbeidet
• Forankring i kommunens ledelse og planverk
• Faglige nettverk – nasjonalt, regionalt og lokalt

-Det er avgjørende å ha gode kontaktpunkter i andre regioner, og også å ha et nettverk nasjonalt, er viktig for oss psykologer for å bli i kommunen, sier Hunstad-Ulriksen.

Hvordan Fylkesmannen og kompetansesentrene kan følge dette opp, er derfor viktig å diskutere.

-Oppgavene i kommunen er mer uforutsigbare enn i spesialisthelsetjenesten, og det er en spennende jobb der det er mulig å få til mye. Dette er drømmejobben, men det er en utfordrende drømmejobb, trekker Hunstad-Ulriksen frem.

Faglige nettverk og tverrfaglig samarbeid var også blant det viktigste Tor-Levin Hofgaard la vekt på i sitt innlegg.

I løpet av seminaret var det også innlegg fra Birgit Valla, psykologspesialist og leder for Stangehjelpa, Morten Grøvli, avdelingssjef i BUP, Ahus.

I dag 15.september drøfter representantene for Fylkesmannen og kompetansesentrene veien videre.

•  Les alt stoff om Psykologer i kommunene på napha.no