Rask psykisk helsehjelp er effektivt, men man sliter med å nå noen grupper, blant andre menn. Digitale verktøy er ett av sporene man vil følge for å nå flere.
- Rask psykisk helsehjelp (RPH har vist seg å være en effektiv måte å gi folk som sliter rask og virksom hjelp. Modellen bør utvides og videreutvikles for nye grupper, sa seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Ketil Nordstrand, i et innlegg i Storkommunenettverket nylig.
Digitale verktøy er en vei å gå, tror Helsedirektoratet, når det gjelder å nå andre grupper enn de som får tilbudet i dag.
-Eldre har i liten grad tilgang på kommunens psykiske helsetjenester, og der bør det legges inn en innsats. Vi ønsker også å få til tettere samarbeid med Arbeids og velferdsdirektoratet og vil prøve ut jobbspesialist innen RPH. De har gjort det i England, med gode resultater, påpeker Nordstrand.
Også rus er noe Helsedirektoratet vil fokusere mer på i videreutviklingen av Rask psykisk helsehjelp.
-I videreutdanningen i kognitiv terapi, som alle som jobber i RPH gjennomfører, vil rus bli tatt inn som tema på en samling.
-Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, og problemer med depresjon opptrer ofte samtidig med alkoholproblemer. Rusproblemene blir ikke nødvendigvis løst ved at innsatsen retter seg mot depresjonsproblemene.
-Vi ønsker derfor å tilføre kompetanse slik at RPH kan gi tilpasset behandling også for begynnende rusmiddelproblemer, konstaterer Nordstrand.
Han slår fast at det er økt pågang på psykiske helsetjenester, og at nye brukere kommer til.
-Mange er vant til smarttelefoner og iPad. Man er vant til å kommunisere på en annen måte enn å møte opp personlig.
-Vi tror at digitale verktøy er viktig som et supplement til, ikke som en erstatning for det personlige møtet, sier Nordstrand.
Han forteller at i gruppen som får Rask psykisk helsehjelp i dag, er over 80 prosent av brukerne mellom 26 og 67 år. Hele 70 prosent er kvinner.
-Vi ønsker å nå flere menn og andre grupper som underforbruker helsetjenester. Digitale verktøy er ett tiltak som kan bidra til å nå nye grupper av brukere, sier Nordstrand.
Helsedirektoratet har i samarbeid med direktoratet for e-helse nå gjennomført et forprosjekt som har sett på mulighetsrommet for digitale verktøy i det psykiske helsearbeidet.
-En behovsanalyse har sett på hva som er behovet til brukere, tjenester, de pårørende, og hvilke konsepter som kan gjøre tjenestene bedre og mer tilgjengelige. Forprosjektet har også levert et løsningsforslag for mestringsstøtte for angst og depresjon, forklarer han videre.
Forskning viser at digitale løsninger virker.
-Det kan øke kapasiteten og kvaliteten i behandlingen. Ved e-meistring i Helse Bergen anslår de at hver behandler kan hjelpe fire ganger så mange klienter som ved tradisjonell behandling.
Tanken er at helsenorge.no skal være plattformen.
- Brukeren av tjenesten vil kunne logge seg inn og få kontakt med sin behandler. Det vil også være tilbud om digitale mestringskurs som brukeren kan gjennomføre på egen hånd, eller som en del av et behandlingsforløp. Dette kan supplere vanlige møter med behandler, sier Nordstrand.
Han påpeker at Helsedirektoratet tror dette er samfunnsøkonomisk klokt.
–Det er viktig at denne løsningen gjøres tilgjengelig for primærhelsetjenesten. Og vi håper at det skal ligge en pilotløsning klar på helsenorge.no i løpet av 2018, slik at det kan prøves ut i noen pilotkommuner.
Målet er at behandlingen skal være lavterskel og gratis for innbyggerne.
- Vi tror det er viktig at eventuelle digitale løsninger ikke skal koste noe, sier Nordstrand, før han avrunder:
-Hver gang det er noe om RPH i media, ringer noen til meg og sier de vil ha sånn hjelp. Det er hyggelig å svare dem som bor steder det det er etablert RPH, men ofte er det ikke så enkelt.
-Men kanskje vil det stille seg annerledes om et par år.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
