Fire år med recoveryverksted i Asker har blant annet ført til tre ansatte erfaringskonsulenter, to tipshefter om møtet med NAV og den som skal hjelpe deg, samt økt dialog mellom brukere, fagfolk og pårørende.
-Recoveryverkstedet viste hvor viktig det var å kunne møtes på en nøytral arena, uavhengig av erfaringsbakgrunn, der vi la fra oss våre vanlige hatter, mener sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid, Marielle Andersen, ansatt i Asker kommune.
En fersk sluttrapport om prosjektet Recoveryverksteder i Asker kommune viser gode resultater. Verkstedene bestod i at brukere av kommunens psykisk helse- og rustjenester møttes på kveldstid sammen med pårørende, tjenesteutøvere, forskere fra Høgskolen i Sørøst-Norge og andre interesserte.
-Vi hadde det gøy. Det var mye humor på verkstedene, og for meg var det veldig utviklende som fagperson og medmenneske. Det ga energi å komme på dette om kveldene, sier Andersen.
Andersen brukte 50 prosent av sin stilling på prosjekt Recoveryverksteder, som hadde ulike målsetninger i tillegg til selve verkstedet.
Verkstedene har foregått på et sted som heter Hasselbakken, som er frivillighetens hus i Asker.
-Det var ulike temaer som ble tatt opp fra gang til gang, ut fra deltakernes ønsker. Samtidig kom det mange helt konkrete resultater ut av dette. For eksempel vet jeg at heftene som ble laget i samarbeid med deltagerne, kalt «I møte med NAV» og «I møte med de som skal hjelpe», har mange brukere, fagfolk og andre hatt nytte av, sier hun.
Det at Asker kommune i prosjektperioden har ansatt tre personer med erfaringsbakgrunn fra psykisk helse og rusproblemer ser hun som svært positivt.
-Det tilfører mye til tjenestene å ha ansatte som vet hvor skoen trykker, mener hun.
Verksted ble også holdt i boliger for mennesker med alvorlige psykisk helse- og rusproblemer.
-Denne gruppa var vanskelige å nå med verkstedene på Hasselbakken, da terskelen nok kunne være høy for mange for å dra dit. Vi fikk mange tilbakemeldinger på at de opplevde det positivt at vi kom til dem, sier hun.
-Nettopp slike verksteder i boligene vil bli videreført etter at prosjektperioden nå er over. Det er politisk bestemt at vi skal satse videre på dette, sier en fornøyd Andersen.
For sin egen del lærte hun gjennom Recoveryverkstedene å tørre å spørre og utforske mer i møte med brukere av psykisk helsetjenestene, rett og slett bli modigere.
-For mange psykisk helsearbeidere, inkludert meg, kan det nok være vanskelig å for eksempel spørre en bruker om han eller hun ikke har tillit til meg, hvis jeg har en opplevelse av at det er slik. Tilbakemeldingene fra brukere på verkstedene var at vi bør være mer direkte. Dette har hjulpet meg mye som fagperson, mener hun.
Temaer som hva er en god psykisk helsearbeider lærte hun også mye av.
-Det står jo skrevet mye om hva brukere opplever som god hjelp. Men å sitte der og høre folk beskrive direkte til meg hva de opplever at kjennetegner en god hjelper, det ga meg mye, sier hun.
Også det å bruke seg selv mer i møte med mennesker hun skal hjelpe har hun lært av deltakelsen.
-Skal folk få tillit til deg som fagperson kan du ikke sitte som en vegg og ikke gi av deg selv. Jeg trekker for eksempel noen ganger frem min egen erfaring som bruker av NAV, fra jeg var ute av arbeidslivet grunnet vond rygg. Samtidig bør du være bevisst på hva du gir, og at ikke du selv kommer i hovedfokus. Jeg bruker eksempler som jeg tenker kan bidra til å normalisere vanskene og anerkjenne problemene brukerne har, sier Andersen.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
