RECOVERY-KUNNSKAP: Skipper og los på samme skute - rapport fra verksted for Recovery-kunnskap, rapport nr. 1 - 2017. Sagatun Brukerstyrt Senter.

Arild Granerud, professor ved Høgskolen i Innlandet mener rapporten Skipper og los på samme skute bør bli pensum på master- og videreutdanninger i psykisk helsearbeid.

-Jeg vet ikke om noen annen lignende sammenstilling av brukernes forståelse av recovery. Og skal vi ta brukerne på alvor må vi høre deres forståelse av begrepet, sa han i forbindelse med lanseringen.

Les også: I havn med recoveryverksteder 

My way away

Det handler om å ta styringen i eget liv – og få den riktige støtten til det. I Hamar 16. mars fikk vi det ferske dokumentet med viktig recovery-kunnskap i hånden. Som på vinger fløy vi høyt over Mjøsa, da Christina Nordby Jacobsen (vokal) og Dan Viggen (gitar) sang On my way away (om Nordbys egen bedringsprosess, bort fra rus og kriminalitet) og Litle by little (som Dan skrev da han mistet en venn til rusen).

-Særlig interessant

Rapporten oppsummerer Recovery-verkstedet som ble arrangert ved Sagatun Brukerstyrt Senter i 2016. Professor (em) Jan Kåre Hummelvoll, som var en av de tre verksmestrene der, ser rapporten som et viktig supplement til litteraturen som finnes om Recovery, fordi brukerperspektivet så tydelig er løftet frem.

-Overvekten av verksted-deltakerne hadde erfaring med psykisk helse- og eller rusproblemer, og deres arbeid med temaet er særlig interessant og relevant når man skal avklare hva bedring innebærer og hvordan bedringsprosessen støttes og styrkes, sier han.

Støtte i overgangsfaser

Musikkutøvelse, opplevelser i naturen, egen bolig, nettverk av venner, arbeid, nevnes av deltakerne som eksempler på elementer i bedringsprosesser. Hvert menneske, sin reise.

Les også: -Sagatun reddet livet mitt

-Samlet viser arbeidet i verkstedet at bedring (recovery) handler om å få et godt liv, hente seg inn igjen, under erkjennelsen av at man aldri kommer tilbake til det stedet man var da problemene oppstod, men til et nytt. Overgangene er viktige i livet, og i disse kan det være avgjørende med hjelp og støtte fra relevante nærpersoner, det kan være både fag, familie og venner, sier Hummelvoll.

De viktigste bedringsfaktorene

Mariann Haukland (og rapporten) oppsummerer det verkstedet fant som de viktigste bedringsfaktorene:

• Å ha mot og vilje til endring
• Å være verdsatt og respektert
• Å erkjenne problemene
• Å søke og kjenne fellesskap
• Å styre eget liv
• Å være i en god hjelpende relasjon
• Å oppleve livet som meningsfylt

Engelsk oversettelse

Skipper og los på samme skute skal brukes til å gjøre tilbudet ved Sagatun enda bedre, og spre kunnskapen til andre deler av landet.

-Vi håper at fagfeltet og andre brukermiljøer er interesserte og kan ha nytte av den, og at de vil være med å diskutere videre. Det er viktig at perspektivet på bedring ligger til grunn for hjelpetilbudet, og der har sikkert ikke alle kommet like langt, sier Kårhild Husom Løken, daglig leder ved Sagatun Brukerstyrt Senter.

De har også planer om en engelsk oversettelse.

-For det er jo et stort recovery-miljø internasjonalt, sier Husom Løken.

Nyttig for mange

- Vi håper at de som tilhører spesialisthelsetjenesten ikke opplever seg som så selvforsynt med kunnskap om bedring og bedringsprosesser at de ikke finner ting av betydning i denne rapporten, sier Hummelvoll.

Berit Langsets personlige fortelling er med i rapporten.

-I utgangspunktet følte meg maktestløs. For meg har det handlet om at jeg først og fremst måtte ønske å endre livet mitt.

-Hjelpeapparatet skal være los

Arbeidet som en av tre verkstedsledere har vært en del av reisen. Det ligger mestring i recovery-kunnskap også.

-Hjelpeapparatet skal være en los og en veileder, og skal ikke ta fra oss makten. Det er jeg som er skipperen. Jeg skal velge ut mine loser, og de skal være med meg på veien, selv om jeg setter meg hårete mål.