-Vi tenkte vi ikke klarte å gi brukerne særlig mange valgmuligheter på hvor de skulle bo, og nølte med å kalle oss «Housing First».
-Men nå kaller vi oss det. Fra høsten -2017 har vi jobbet etter metodikken og prinsippene i modellen, sier May Helen Steinfjell, prosjektleder for Housing First prosjektet i Rana kommune.
I 2014 slo man sammen de to tjenestene psykisk helse og rus i kommunen.
-Vi fikk da samla en del kompetanse, som før hadde vært spredt på to felt, forteller Vidar Slettjord, seksjonsleder for botiltakene i fagavdelinga psykisk helse og sosiale tjenester i Rana kommune.
-May jobbet i døgnbemanna botiltak for folk med følgeskader på grunn av rus da, og jeg med boligproblematikk. Det var fint å snakke sammen. Før hadde vi vært på hver vår øy.
Den gangen hadde man et ganske stabilt tall på 10- 15 bostedsløse i Rana. Mange var ROP-brukere. I 2016 søkte de Fylkesmannen om tilskudd til styrkning av kommunalt rusarbeid, for å få i gang prosjektet «Fra midlertidig til varig bolig».
-Vi torde ikke kalle det Housing First. Et moment i modellen er at brukerne skal ha valgfrihet, med hensyn hvordan de skulle bo. Vi følte ikke at vi innfridde dette helt, forteller Slettjord videre.
De fikk tilskudd til to årsverk.
Etter hvert som fagfolkene i Rana ble bedre kjent med modellen Housing First og brukergruppen, så de likevel at måten de jobbet på stemte overens med Housing First.
-Vi deltok i oppstart av Housing First kompetansenettverk sammen med blant annet Bodø og Tromsø, og så at det vi fikk til, ikke sto tilbake i forhold til hva de fikk til andre steder.
-Selvtilliten vokste etter at vi møtte de andre kommunene. Og vi fant det riktig å kalle prosjektet Housing First, sier Slettjord.
Da det ble klart at dette var et Housing First-prosjekt, i 2017, kartla man de som bodde i kommunale gjennomgangsboliger.
-Noen hadde usikre leiekontrakter. Flere hadde opparbeidet seg stor husleierestanse til kommunen. Vi ønsket økt gjennomstrømning og jobbet aktivt mot disse brukerne, sier Steinfjell.
Det er to ansatte i Housing First- teamet i Rana.
-Kollegaen min, som har verdifull erfaring fra ACT-team i Oslo, har nå gått tilbake til sin vanlige jobb, i en døgnbemanna bolig i Rana. Vi jobber nå med å få rekruttert en erstatter, slår Steinfjell fast.
Teamet rapporterer til seksjonsleder for botiltakene.
I kommunikasjonen de har med brukerne, er FIT et nyttig verktøy.
-Det er et tilbakemeldingsverktøy som forteller oss om brukerne føler de får god hjelp. Vi har veldig god nytte av det, sier Steinfjell.
-Og vi anvender boplan. Finner ut hva som er målet deres, hvilke ressurser og muligheter de har, og hvilke tjenester de har behov for. Boplanen er et utgangspunkt for at brukeren skal komme videre med ulike utfordringer i livet, forklarer Steinfjell videre.
Iblant viser det seg at brukeren ikke ønsker å eie egen bolig.
-Gjeld er gjerne et problem. Og å ha tro på seg sjøl, og på at de skal kunne klare å kjøpe og bo. Vi har sett at prosessen med å hjelpe folk til å nå det standpunktet, kan ta tre år.
Da kan det være tøft å jobbe med brukerne.
-Vi må være tålmodige. Ofte ser vi også at det er verdt det. Nå har seks av våre brukere kjøpt egen bolig, smiler Steinfjell.
Høsten 2018 hadde de 11 bostedsløse.
-Av dem fikk åtte innvilga nye, kommunale leiekontrakter. Vi hjalp dem praktisk med flyttingen, forteller Steinfjell.
Hun synes det er artig å være med på hele prosessen, fra å rydde økonomi, til å følge brukerne i egne hjem.
-Boplanen er et nyttig verktøy da. Et viktig spørsmål er hva som skal til for at boligen skal bli en varig og trygg plass for dem. Det gjør noe med et menneske å bli herre i eget liv, sier Steinfjell, og fortsetter:
-Det er mennesker det handler om, at basale ting endrer seg i deres liv. Det er flott å se hvordan folk forandrer seg.
Hun har båret mange kjøleskap. Ryddet mye søppel. Housing First-modellen sier at de skal være der når brukerne trenger dem.
-Jeg har malt og vært med til gjeldsrådgiveren. Et grunnleggende prinsipp i Housing First er dessuten at tjenesten skal være der, så lenge som nødvendig.
-Vi blir på sett og vis det viktigste nettverket deres. Trygghet er viktig, og vi planlegger sammen med brukeren når det er riktig å trappe ned og etter hvert avslutte kontakten.
Tilskuddet de får trappes ned årlig.
-Det er en forventning om at kommunenes egeninnsats øker. Og at det, om det treffer, skal fases inn i ordinær drift, forklarer fagsjef og leder for psykisk helse og sosiale tjenester i Rana kommune, Lars Karle Næss.
-Vi får se hvordan vi håndterer det etter hvert.
Kilde: Rana kommune
Kilde: Rana kommune
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
