Ness synes det er flott at regjeringen slår et slag for de mest sårbare i folkehelsemeldingen «Gode liv i et trygt samfunn», som kom i april 2019. Regjeringen vil med meldingen forsterke innsatsen på tre utvalgte områder: tidlig innsats for barn og unge, forebygging av ensomhet og mindre ulikhet i helse.

- I Stortingsmeldingen viderefører regjeringen i stor grad folkehelsepolitiske målsettinger fra tidligere folkehelsemeldinger. Dette er fint. Langsiktige mål trenger å vare i lenger enn en valgperiode, sier han.

Kunnskapsbasert praksis og innovasjon

Ness poengterer fast at meldinga i større grad enn tidligere knytter realisering av målsettingene opp mot FNs bærekraftsmål.

-Meldingen beskriver blant annet samskaping, systematikk i folkehelsearbeidet, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som nødvendige tilnærminger for å nå målene. Dette er både bra og nødvendig, og i tråd med WHO’s strategier for folkehelsearbeidet, sier han. På den annen side savner han noe i meldingen.

Satsingsområde fra WHO ikke særlig omtalt

-Recoveryorientert og helsefremmende arbeid er de siste 30 årene forsøkt bygd på en grunnmur av menneskerettigheter og verdighet i hverdagslivet. Dette perspektivet synes å være noe gjemt.

-Barnekonvensjonen løftes fram, ellers er perspektivet ikke særlig mye fremme. Det samme gjelder inkludering i demokratisk deltakelse og politikkutvikling. Dette er et satsingsområde fra WHO. Men i meldingen er det ikke særlig omtalt.

Må ta levekårsperspektivet på alvor

Han mener det er behov for å gi sterkere stemmer i demokratiet til mennesker som ellers ikke deltar i det politiske livet.

-Dette må gjøres, for å sette sosial ulikhet og livskvalitet for alle på agendaen, sier Ness, som synes det er synd at dette ikke er tydelig tema i meldingen. Han forventer nå at regjeringen fyller intensjonene i meldingen med handling og prioriteringer som monner.

-Jeg håper de tar levekårsperspektivet på alvor, og at de forstår hvordan levekår påvirker ensomhet og relasjoner.

-Samfunnet må endres, ikke personen

Ness mener det ikke er nok å svare opp målene de selv setter, med informasjonskampanjer og hentydninger til at personer må ta vare på egen helse gjennom å følge ekspertråd, eller oppfordre til deltakelse.

-Samfunnets ansvar og innsats handler om at samfunnet må endres, ikke personen.

-Det handler om å skape betingelser som gjør det mulig for mennesker å leve gode liv. Nå og i framtida. Jeg kunne ønsket at meldingen snakket mer om fellesskap og tilhørighet, enn om ensomhet. En sånn melding bør handle mer om hva det er man ønsker, enn det man vil unngå.

Aktuell forskning

Nå forventer han at regjeringen ser på nyere forskning innen psykisk helse og utsatthet fra bl.a. Danmark.

-Funnene tyder på at den tilsynelatende veksteni psykiske plager og lidelser ikke kan forklares med økende sosial ulikhet. Dette trenger vi å vite mer om, for å skreddersy en tiltaksvifte som virker, og for å mobilisere samfunnet til en felles innsats som styrker livskvalitet og helse for alle.

Han håper nå at regjeringen følger opp meldingen med bevilgninger til forskning, og bidrar til et tettere samarbeid mellom forskning og praksis.

-Bør utvikle en mer relasjonell velferd

For øvrig synes Ness at Folkehelseprogrammet er et godt bidrag.

-Programmet bør forsterkes og utvides, og ikke reduseres, slik regjeringen noe motstridende med intensjonene i meldingen legger opp til nå, sier Ness, som håper at folkehelsemeldingen kan bidra til å forsterke innsatsen med å eksperimentere med og videreutvikle en mer relasjonell velferd.

-Det er flott om man i dette arbeidet kan ta utgangspunkt i menneskers relasjoner og hverdagsliv, samt mobilisere av lokalsamfunnets ressurser for å skape livskvalitet for alle.

Les om samskaping på napha.no:

• Det fins verktøy for hvordan man kan samskape i en kommune 
• -Restauranter serverer fisk for en hundrings som folkehelsetiltak

Fokus på familiebasert arbeid og lokalsamfunn

Ness synes der er bra at meldinga setter tydeligere fokus på familiebasert arbeid og lokalsamfunnets betydning.

-I den grad meldingen tilbyr noe endringskraft i måten man jobber med mennesker i sårbare livssituasjoner på, er det kanskje i forsterkingen av familie- nettverks- og lokalsamfunnsperspektivet, og betydningen av tidlig innsats og inkludering.

Må suppleres med mer målretta tiltak blant utsatte grupper

Han slår fast at meldinga viderefører fokuset fra tidligere meldinger om at universelle ordninger og tiltak bør prioriteres.

-Dette må suppleres med mer målretta tiltak, særlig blant utsatte grupper. Det er positivt at meldinga legger opp til økt fokus på konsekvensvurderinger, evalueringer og potensielle virkninger av ordninger og tiltak, og med særlig vekt på utjevning av sosiale forskjeller i helse og livskvalitet, sier Ness.

-Ta i bruk målesystemet for livskvalitet

Nå håper han at regjeringen vil følge opposisjonens forslag om å ta i bruk målesystemet for livskvalitet i Norge som er lansert, men fremdeles ikke tatt fullt ut i bruk.

-Jeg håper at data kan brytes ned på kommunenivå og på sosial bakgrunn for å lede etter, og evaluere samfunnsutviklingen i retning av målene som er satt for folkehelsepolitikken, og om man evner å «leave no one behind». 

-Et annet og lovende poeng i meldinga er den bebudede rusreformen som legger opp til vesentlige endringer i norsk narkotikapolitikk, der personlig bruk skal møte med støtte og behandling fra helsesektoren, og ikke i form av straff slik som i dag. 

-Jeg skulle for øvrig ønsket at meldinga hadde tatt mer inn over seg kunnskapen og erfaringene som er gjort fra recoveryorientert arbeid innen psykisk helsearbeid.