Ålesund kommune har et tilbud til pårørende uavhengig av diagnoser og aldersgrupper. Blant det banebrytende er arbeidet som skal være til hjelp for barn som er pårørende.
PÅRØRENDETILBUD I ÅLESUND: Lisbeth Slyngstad er rådgiver i psykisk helse i team helse og omsorg i Ålesund kommune, som har fått pris for bredt og sammensatt tilbud til pårørende. Hun forteller engasjert det de har fått til og arbeider med. (Foto: Gunder Christophersen)
PÅRØRENDETILBUD I ÅLESUND: Lisbeth Slyngstad er rådgiver i psykisk helse i team helse og omsorg i Ålesund kommune, som har fått pris for bredt og sammensatt tilbud til pårørende. Hun forteller engasjert det de har fått til og arbeider med. (Foto: Gunder Christophersen)
Lisbeth Slyngstad bruker gjerne Gro Harlem Brundtlands mest kjente sitat «alt henger sammen med alt» når hun skal forklare Ålesunds tilbud til pårørende.
– Alt avhenger av alt. Alt henger sammen. Derfor er det viktig å jobbe sammen med kreftkoordinator, med SLT-koordinator og kriminalitetsforebygging, ha kampanjer mot mobbing, drive med selvmordsforebygging, rusforebyggende tiltak, ha kunnskap og åpenhet rundt psykisk helse, jobbe med foreldrestøtte og med barn som pårørende, sier Lisbeth Slyngstad.
Mandag ble Ålesund kommune tildelt prisen Årets pårørendekommune for sitt brede og sammensatte tilbud til pårørende i helsesektoren. Over flere år er det bygd opp systemer og rutiner i Ålesund for å møte de pårørende. Prisen er opprettet i samarbeid mellom Pårørendesenteret, BarnsBeste, NAPHA, PIO, NK LMH, NKS Veiledningssenteret for pårørende i Nord-Norge og Pårørendealliansen.
Slyngstad, som er rådgiver i psykisk helse, kom tilbake til hjembyen Ålesund etter lang fartstid i psykisk helsearbeid i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Nå sitter hun i rådmannens stab. Dermed blir pårørendearbeidet forankret i kommunens toppledelse.
– Det er en forutsetning at en har forankret dette arbeidet i ledelsen. Erfaringen fra arbeidet er at noen må holde tak i det, være pådriver og motivator. Så må vi tenke langsiktig og kontinuerlig bygge kompetanse, sier hun.
Blant det banebrytende er tilbudet som er utviklet for barn som er pårørende.
– Vi har opprettet en ressursgruppe med 23 barneansvarlige og meg som koordinator. Vi møtes tre ganger årlig og har satt oss mål om å sette dette arbeidet i system, drive holdningsarbeid, øve på rollen som barneansvarlige og drive kompetansebygging.
De møter likevel fortsatt på motstand, for det er relativt nytt at tjenestene jobber systematisk med tilbud til barn som er pårørende til foreldre med psykisk helse- og/eller rusproblemer og/eller alvorlig somatisk sykdom.
– Det kan være innvendinger som «vi jobber jo ikke med barn» og «vi kan ikke snakke med barn». Det er en slags tåke noen befinner seg i, mener Slyngstad.
Bestemmelser om barn som pårørende kom inn i helsepersonelloven i 2010. I 2012 arrangerte kommunen i samarbeid med KoRUs to like fagdager for ansatte som møtte foreldre med ulike helseplager.
Målsetningen i dagens tilbud er å styrke ansatte til å gjennomføre samtaler med foreldre som har psykiske helseproblemer, rusproblemer eller alvorlig somatisk sykdom, for å sikre at barna får nødvendig informasjon og oppfølging. Foreldrenes rolle og åpenhet om diagnoser skal også styrkes.
Nettverksarbeid foregikk ved Feragen i Røros i null grader nylig. Naturen var konferanserom, og folk lå i telt.
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
Helseenheten i Dovre kommune samarbeider med spisesteder og Frivilligsentralen om et sosialt middagstilbud for innbyggerne
– Noen ganger kan en slå flere fluer i en smekk, sier helserådgiver i Dovre kommune, Gunn Sverdrup. – Det har vi gjort med Eta i lag.
– Det gir meg mye å dele mine erfaringer med andre, sier Christer Storrønning, som holdt en workshop for utendørsterapifeltet m. fl. nylig
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?