To psykologer i Norges største kommune skal rekke over mye. Prioriteringer og samarbeid er nødvendig, men veien er kort fra idé til gjennomføring i distriktet.
I Kautokeino, Norges største kommune i geografisk utstrekning, har kommunepsykologene Anne Lene Turi Dimpas og Margrethe Bals Utsi valgt å satse på tilgjengelighet for sine 3000 innbyggere.
Helsedirektoratet utlyser nå for siste gang tilskuddsmidler til kommuner for ansettelse av psykologer, og napha.no oppfordrer andre kommuner til å følge Kautokeinos eksempel.
De er lett synlig på internett og enkelt kontaktbare via SMS. «Hei, kan jeg få en samtale?», er nok. De tilbyr lavterskel behandling for blant annet angst og depresjon. I 2018 var ca. 100 personer i kontakt med lavterskeltilbudet.
-Hvordan er dette nivået av tilgjengelighet mulig i praksis?
-Vi må ha gode rutiner, være fleksible og ha et ønske om å arbeide på en denne måten. Gode rutiner for systemarbeid og prosjektarbeid er også viktig. Det har vi løst det med å ha faste møtetidspunkt og faste dager til ulike typer arbeid, sier Turi Dimpas.
I perioder er det utfordrende å være så tilgjengelige, og det kan bli mye arbeidspress når vi skal rekke så mye i en liten prosentstilling.
-Da kan vi endre rammene i en periode, som f.eks. at vi nå prioriterer barn, unge og familier, mens voksne henvises til psykisk helsehjelp for voksne, selv om vi i utgangspunktet har et lavterskeltilbud til hele befolkningen, sier Bals Utsi.
En av utfordringene i distriktskommuner generelt, er at man ofte er eneste psykolog, og man har flere fagområder og sammensatte befolkningsgrupper man skal dekke.
-Hvis man profilerer seg med at man skal gjøre alt, så ender man med å ha lite tid, og man får ikke gjort noe grundig. Man risikerer også å få blindsoner, slik at noen områder ikke blir sett eller dekt, sier Turi Dimpas og Bals Utsi.
Lavterskeltilbudet til hele befolkningen i Kautokeino kommune er avgrenset til inntil 10 samtaler, og de henviser til spesialisthelsetjenesten der de ser at det er behov for videre behandling.
På grunn av kommunens store geografiske omfang, må de gjøre enkelte avgrensninger. Alle samtaler i lavterskeltilbudet gjøres på kontoret og det er begrensede muligheter for hjemmebesøk. De har tverrfaglige samarbeidsmøter med de ulike skolene og barnehagene 1 gang i måneden, og veiledning av andre faggrupper ved jevnlig mellomrom.
-Vi har lært at noe av det viktigste man gjør som psykolog i distriktet, er å bli god på bruk av kalender. Planlegging og godt samarbeid er avgjørende når vi skal dekke behovet over et så stort område, sier Utsi.
-Som kommunepsykologer må vi, som nevnt, være litt over alt. Skal vi gi et tilbud til så mange, er vi avhengige av godt samarbeid med andre, fra fastlegene til rektorer, lærere og barnehageansatte , sier Turi Dimpas og Bals Utsi.
-Ved samarbeid med andre faggrupper kan vi gi et tilbud til hele befolkningen, sier Margrethe Bals Utsi.
Anne Lene Turi Dimpas utfyller:
-Vi så tidlig at vi har dyktige fagfolk som jobbet med de voksne. Ved å samarbeide med dem, og tilby veiledning, kunne vi konsentrere oss om det som er mest relevant for vår kompetanse, som psykologspesialister i barnepsykologi.
Se NAPHAs temaside om Psykologer i kommunen
I Kautokeino mener de at en av fordelene med å være kommunepsykolog i distriktet er kort vei fra idè til implementering. Med kun 3000 innbyggere i kommunen blir man raskt kjent med det faglige nettverket og kommer på fornavn med både rektorer og barnehageledere. Dette gjør samarbeidet enklere i hverdagen.
-Kommunen vår er med i tiltaksutvikling i Program for folkehelsearbeid for barn og unge, og vi ønsket å få oversikt over utfordringsbildet i kommunen. I den forbindelse så vi på resultatene av Ungdata-undersøkelsen, hvor det tydelig fremkom at ungdom trives lite på skolen og i fritiden. Resultatene viste tidlig alkoholdebut, mye skjermbruk og lite å finne på hvis du ikke var glad i idrett. Vi ønsket å imøtekomme denne problematikken, sier Bals Utsi.
I dag er tilbudet Aktiv helg etablert, som tar sikte på å holde åpent en helg i måneden.
Turi Dimpas og Bals Utsi deler en 100% kommunepsykolog-stilling. Den andre halvparten jobber de begge i spesialisthelsetjenesten i nabokommunen, Karasjok. I likhet med mange andre kommunepsykologer, har de to valgt at stillingen skal omfavne flere nivåer; systemnivå, individnivå og veiledning av andre faggrupper.
-Det er viktig at man fra starten, gjerne allerede på jobbintervjuet, er tydelig på at man tenker at psykologen kan gjøre mer enn individarbeid, sier de to.
De viser til at enkelte kommunepsykologer forventes å jobbe slik som fastlegene, hvor en stor del av arbeidet består av enkeltkonsultasjoner. I Kautokeino har de fått frihet til å utforme egen stilling.
- Derfor er det viktig at leder er enig i at psykologens rolle kan utformes ut ifra kommunens behov. Da innebærer mulighet til å være med der beslutninger tas, og man må høres. Vi er heldige som har en kommuneledelse som stoler på vår kompetanse. Vi har ledere som spør oss: «Hva tenker dere er lurt?» Slik har vi fått lov til å utforme rollen vår selv, i samarbeid med både ledelse og andre faggrupper, sier Dimpas.
Seks kommuner i Finnmark har ansatt kommunepsykologer; Tana, Sør-Varanger, Hammerfest, Vadsø, Alta og Kautokeino. Sammen utgjør de nettverket «Finnmarkspsykologene», som møtes jevnlig for faglig utveksling og støtte.
– For oss er det viktig å ha et faglig nettverk i fylket for å drøfte felles problemstillinger, dele erfaringer og støtte hverandre i rollen som kommunepsykolog.
Psykologene i Kautokeino synes jobben er spennende. Her gir de tips til andre distriktskommuner som vil trekke denne kompetansen til seg:
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
