– Psykologer, tenk recovery!

Publisert: 27. januar 2017
Oppdatert: 27. januar 2017
Recovery

MESTRING: -Psykologene og de andre som jobber med psykisk helsearbeid i kommunen, bør sammen bidra til at mennesker får raskere tilbud om hjelp. Da er det nødvendig å ha kompetanse på hvordan en kan mestre eller forstå sammenhenger i eget liv, skriver Dagfinn Bjørgen.

MESTRING: -Psykologene og de ...

– Psykologer, tenk recovery!

–Det er i starten av et forløp man kan forhindre at det baller på seg. Vi håper psykologer i kommunene vil satse skikkelig på det forebyggende arbeidet.

Målet er at flere skal behandles i kommunen der de bor, og ikke i spesialisthelsetjenesten. Etableringen av psykologer i kommunene representerer en betydelig utvidelse av jobbmarkedet for psykologer. Vi har nå en forventning om at de skal bidra til å hjelpe mennesker i psykisk nød og særlig styrke det helsefremmende og forebyggende helsearbeidet.

Vi har hatt en stor reform hvor psykologer fikk vedtaksmyndighet i psykiatrien. Dette har ikke ført til vesentlig mindre tvang eller medisinering. Hvis psykologen i kommunen bringer med seg et klinisk fokus fra psykiatrien med diagnostisering og individuell terapi, vil det kunne prege utformingen av arbeidet.

Les mer om psykologenes rolle i kommunale tjenester i heftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA.

Fang opp problemer tidlig og gi konkret hjelp

SINTEF-forsker Marian Ådnanes undersøkte i 2013 hva psykologer i kommunene bruker tiden til. Hun påviste en tendens til at de som kom fra spesialisthelsetjenesten, utøvde mer individuell behandling. Samtidig var det gledelig at psykologene ønsket å jobbe mer forebyggende.

Det er viktig å ha en bred forståelse av hva det vil si å forebygge psykisk uhelse. I kommunene er det mange typer funksjonsnedsettelser og samfunnsholdninger som bidrar til dette. Man kan hindre at folk blir avhengig av psykiske helsetjenester eller faller ut av arbeidsliv, samfunn og blir uføretrygdet, om man fanger dem opp tidlig. Det er mulig å hjelpe enkeltmennesker til å mestre og til å komme ut av en psykisk krise. Både individuell bistand og mer grupperettede tiltak som KID-kurs o.l. kan være løsningen her.

Mulig å hjelpe folk uten å gi diagnose

En psykolog i kommunen vil kunne bidra til mer omfattende lavterskeltilbud for dem som får psykiske plager. Når man ansetter psykologer i kommunene, styrker man den diagnostiske kompetansen. Men dette kan også føre til at flere enn det som er ønskelig blir diagnostisert med psykisk sykdom.

Den største utfordringen for fremtidig psykisk helsearbeid er om finansieringssystemer bygger på at en diagnose er satt. Fra et brukerperspektiv er det viktig å ha kompetanse og strukturer som gjør det mulig å støtte mennesker uten at diagnose kommer først.

Forebygg mobbing

Mange samfunnsfaktorer kan bidra til at mennesker får psykisk uhelse, en av dem er mobbing. Dette kan foregå både på skoler og på arbeidsplasser. Mobbing kan blant annet forebygges ved at man etablerer egne tjenester med psykologer som jobber med dette.

Det er generelt viktig å øke kompetansen på psykisk helse i skolene. Alle elever i ungdomsskolen og i den videregående skolen bør få tilbud om lavterskelsamtaler med psykisk helsearbeidere.

Øk kunnskapen om samfunnspsykologi

Forebygging krever også at kommunene finner gode tiltak rettet mot befolkningsgrupper. Økt kompetanse på samfunnspsykologi kan bidra til at kommunene blir bedre til å få konkretisert forebyggingsstrategier.

Et eksempel kan være at alle foreldre får tilbud om kurs for å bedre familiens kommunikasjon.

Viktig samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjeneste

Brukere erfarer at det er stor variasjon i hvordan fastlegene ivaretar psykiske helseutfordringer. Bruker Spør Bruker-undersøkelsen i Oslo kommune viste at mange var godt fornøyd med fastlegen. De viktigste faktorene her så ut til å være at fastlegen tok seg god tid til pasienten, samt at hun eller han deltok i ansvarsgrupper o.l. sammen med andre faggrupper. Det er viktig for brukeren å oppfatte at fastlegen har kunnskap om og interesse for psykiske helseutfordringer. Men dette var avhengig av at man hadde funnet den rette legen som hadde interesse for feltet.

Personer med langvarige psykiske helseutfordringer trenger hjelp som er basert på recovery-prinsippene i alle tjenesteledd. Iblant ser man imidlertid at psykisk helsearbeidere i kommunen sliter med å få spesialisthelsetjenesten til å gi den hjelpen de i kommunen anbefaler i samråd med brukeren.

Erfaringer fra ambulante team viser at psykolog eller psykiater har god gjennomslagskraft i spesialisthelsetjenestene. Psykologenes inntreden i kommunene kan komme til å ha en positiv effekt på samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Å dele kunnskap er et gode

Psykologene og de andre som jobber med psykisk helsearbeid i kommunen, bør sammen bidra til at mennesker får raskere tilbud om hjelp. Da er det nødvendig å ha kompetanse på hvordan en kan mestre eller forstå sammenhenger i eget liv.

Psykologer i kommunen kan bringe kunnskap om dette inn i kommunehelsetjenesten. Samtidig vil også psykologene lære av de andre helsearbeiderne. Det er viktig alltid å fokusere på at også den øvrige fagkompetansen skal være høy i kommunene.

Ikke glem de eldre

Eldre over 70 år med psykiske helseutfordringer blir ikke prioritert, verken i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen der de bor. Gjennom Bruker Spør Bruker-undersøkelsen har vi møtt mange ensomme eldre og eldre med psykiske helseutfordringer. Flere av dem har hatt behov for tiltak for å forebygge forverring.

Psykologer i kommunen kan bidra til at helsearbeidere får økt kompetanse til å se, forstå og møte psykisk uhelse hos eldre.

Recovery i vid forstand

Det er viktig at psykologer i kommunen finner arbeidsmåter som bidrar til at flere faggrupper kan dele kompetanse. Kommunen må satse både på individuelle tiltak og på gruppetilbud.

Forebygging handler om å utsette eller forhindre sykdom. Psykologene må bidra til at de som har fått psykiske helseutfordringer, får en tjeneste som er innrettet mot recovery, i vid forstand. Det at en selv kan ha et godt liv med helseutfordringer er en like viktig dimensjon som det å bli helt frisk. Men fremfor alt at man evner å formidle håpet og evnen til å være inkludert i samfunnet med eller uten jobb, selv om helseutfordringene synes uoverkommelig.

Å forebygge forverring er ikke bare et gode for brukerne. Det er også god samfunnsøkonomi.

Les også fra heftet Psykolog i kommunen - en medspiller:

 

Les mer

Bjørgen, D., Westerlund, H. & Johansen, K.J. (2008). Psykisk helsearbeid i Oslo kommune. Bruker-Spør-Bruker B-S-B. Evaluering 2006–2008. Oslo: Oslo kommune.

Ådnanes, M., Husum, T.L. & Kaspersen, S.L. (2013) Psykologer i kommunalt psykisk helsearbeid: Behandling eller folkehelsearbeid? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50 (1066–73).

KBT Midt-Norge
  • Et kompetansesenter som er dedikert til å løfte frem brukernes stemmer i psykisk helseforetak.
  • Mener at brukernes erfaringsbaserte kunnskap er like viktig som tradisjonell fagkunnskap i utviklingen av helsetilbud.
Faghefte: Psykolog i kommunen - en medspiller

Kommenter:

Mer om

psykologer.i.kommunene brukerkunnskap helsefremming.og.forebygging kommentar

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen